Forestillingen vises i samarbeid med Trøndelag Teater, på deres Studioscene.
En historie om en film om en reise til et rom.
Endelig skal vi vise «Stalker», den andre av Verk Produksjoners forestillinger som har sikret dem utmerkelsen «årets forestilling» i teaterbransjens Heddapris.
I «Stalker» har Verk Produksjoner intervjuet en rekke mennesker i ulik alder som har et forhold til kultfilmklassikeren «Stalker» av Andrej Tarkovskij. For mange hadde møtet med filmen vært en skjellsettende opplevelse i overgangen mellom de sene tenårene og tidlig i tjueårsalderen. Selv om de ikke husket nøyaktig hva som skjedde i filmen, hadde de mange minner knyttet til opplevelsen og tiden den foregikk i. Resultatet har blitt en forestilling som rekonstruerer brokker og biter av filmen, men også av folks liv og beskrivelser fra en periode i livet der identiteten fortsatt er skjør.
Filmen «Stalker» handler om en reise, en ekspedisjon til det mytiske stedet Sonen. Ekspedisjonen er ledet av en veiviser, en «stalker» som tar to klienter med til dette stedet der det angivelig skal finnes et rom som kan oppfylle en persons innerste ønsker. I Verk Produksjoners versjon viser det seg at gjenfortellingen er full av halvglemte minner, følelser og usikre tolkninger, og ingen klarer helt å beskrive hva Sonen var. De intervjuede husker at det var uhyre viktig, men akkurat hva det var er ikke helt klart for dem i dag. Slik blir forestillingen en slags redegjørelse for et antall møter med filmen.
Verk produksjoner er et av Norges ledende scenekunstkompanier. De har bygget seg opp et godt norsk og internasjonalt omdømme for storslåtte vaudeville-aktige produksjoner med satirisk og politisk brodd. Teaterhuset Avant Garden viste den tidligere Heddaprisvinneren «Det Eviga Leendet» i 2011, også da i samarbeid med Trøndelag Teater. Under Bastard-festivalen 2012 viste vi den kritikerroste «Build Me A Mountain!» på Verkstedhallen.
«…en sjeldent bevegende forestilling» – Aftenposten
«Stalker er en forestilling man kunne ønske bare kunne vare, vare og vare» – NRK P2 Kulturnytt
«Verk viser oss styrken i det svake. Det er et ekstremt sympatisk prosjekt.» – Scenekunst.no
«Spillestilen har sitt visuelle sidestykke i Signe Beckers campy, Nille-barokke scenografi, som er en viktig del av Verks uttrykk. Sammen går de to nærmest opp i en høyere enhet av vindskjev skjønnhet.» – Morgenbladet
«Et minnenes testament inspirert av et kunstverk, hvor minnenes stemmer med minnenes logikk uttrykker både personlige og stiliserte opplevelser av verket, samtidig som scenerommet minnes selve verket. På denne både konkrete og abstrakte minnereisen skapes det et sjenerøst rom som gir publikum plass til å minnes med. Forestillingen er meditativ, underholdende og vakker, ikke påtrengende, ikke likegyldig, og med mange innganger til å minnes dens utgangspunkt. Enten du kjenner kunstverket eller ei, gir forestillingen deg strålende hjelp til å se det for deg. Og som en bonus til den som har sett det før inspireres det også til å minnes hvor i livet du var da du så: «Stalker». Prisen for Årets forestilling går til «Stalker» Heddajuryens begrunnelse.
Konsept: Verk Produksjoner På scenen: Anders Mossling, Saila Hyttinen, Solveig Laland Mohn, Håkon Vassvik, Signe Becker Regi: Fredrik Hannestad Scenografi: Signe Becker Lyddesign: Per Platou Lysdesign: Tilo Hahn Tekst: Hannestad, Hyttinen, Laland Mohn, Mossling, Vassvik Forestillingsdramaturg: Jon Refsdal Moe Idéutvikling/ performativ logistikk: Anders Paulin Produsent: Pernille Mogensen Assistent: Vera Krohn Svaleng Co-produsert av: Black Box Teater, BIT Teatergarasjen, Teaterhuset Avant Garden Støttet av: Kulturrådet
Takk til: Anna- Carin Hall, Mikael Göransson, Staffan Boije af Gennäs, Joachim Hamou, Chris Erichsen, Martin Eriksson, Rune Andreassen, Bjørn Erik Haugen, Nia Damerell, Axel Becker, Ignas Krunglevicius, Hilkka Hyttinen, Kristian Hannestad, Kristin Høsteng, Rudi Hjermann, Ulla Hahn, Christina Nicolaisen, Ieva Berzina, KHIO, Johannes Kirsten, Anders Ødegaard
Nettside: www.verkproduksjoner.no
«Let everything that´s been planned come true. Let them believe. And let them have a laugh at their passions. Because what they call passion actually is not some emotional energy, but just the friction between their souls and the outside world. And most important, let them believe in themselves, let them be helpless like children, because weakness is a great thing, and strength is nothing. When man is just born, he is weak and flexible, when he dies, he is hard and insensitive. When a tree is growing, it is tender and pliant, but when it´s dry and hard, it dies. Hardness and strength are death´s companions. Pliancy and weakness are expressions of the freshness of being. Because what has hardened will never win.» Stalker